Lederjegeren
Tekst: Geir Anders Rybakken Ørslien Kilde: hentet fra BIs Alumnimagasin Advantage
Det er alltid fascinerende hvordan tilfeldighetene virker inn på livene våre, sier Philippe Caillé fra en lys femte etasje på Skøyen i Oslo. Han er siviløkonomen som ble bankmann og medieleder, før han gikk over til eiendomsbransjen og så videre til rekrutteringsfaget. De siste 20 årene har han vært mannen som hjelper selskaper å finne de riktige lederne.
HAR SANS FOR TILFELDIGHETER
– Mange av de som får en telefon fra oss, hadde slett ikke sett for seg muligheten vi presenterer. Men når den først åpner seg, kan karrieren ta en helt ny kurs. Livet består av mange tilfeldigheter, det ser jeg ofte når jeg spør mennesker om hva som ligger bak deres valg i yrkeslivet. Det er oftere tilfeldigheter som spiller sammen, enn en nøye gjennomtenkt plan som følges. Jeg har sans for akkurat dette. Det gjør livet litt mer spennende, sier Caillé.
PRAGMATISK SKOLEVALG
– Etter mange år i Kreditkassen (nå Nordea) ringte plutselig telefonen min – og noen måneder senere hadde jeg byttet bransje, og ble økonomidirektør i Egmont. Jeg hadde ikke noen egne planer om å gå inn i mediebransjen, men nå fikk jeg bruke mine erfaringer på nye områder. Og når du først har mestret en slik overgang, blir det lettere å se for seg nye muligheter senere. Vi befinner oss hos Hartmark Executive Search i Hoffsveien. Her handler alt om nye muligheter. Caillé er partner med tjue års erfaring i en bransje han aldri så for seg da han gikk ut av BI i 1980.
Philippe Caillés familie – med norsk mor og fransk far – flyttet til Norge da han var seks. De første årene flyttet de dit faren tok seg legejobber. Etterhvert landet de på Smestad i Oslo. Da Philippe skulle velge utdanning, valgte den unge fotballspilleren skolen som lå nærmest treningsbanen. Det ble BI.
KONTORSTOLEN VAR ET SYMBOL
Og den virkeligheten som møtte ham etter studiene, var en helt annen enn hva næringslivs-Norge er i 2020.
– Da jeg gikk ut av BI i 1980 og begynte i bank, møtte jeg et system basert på hierarki og autoritære ledelsesmodeller. Du kunne faktisk se på kontorstolene til folk hvor de var på karrierestigen. Caillé smiler når han forklarer systemet:
– Stolene var en viktig symbolikk på opprykk og posisjon. Som vanlig funksjonær fikk du en enkel kontorstol. Ble du kontorsjef, fikk du stol med armlener. Rykket du opp til soussjef, fikk du i tillegg høyere stolrygg. Som assisterende banksjef vanket det nakkepute på den høye ryggen. Og skulle du rykke opp til det største kontoret og bli banksjef, fikk du alt dette – men kanskje i helskinn.
NYE KRAV OG FORVENTNINGER
Det er lett å le av dette i 2020. Men i sin tid var denne håndfaste symbolikken også en del av motivasjonen for de som ville opp og fram. Nå skal det mer til.
– I dag stilles det langt høyere krav til hva dyktige ledere skal være opptatt av. De må forstå faget og kjenne sin bransje svært godt, og de må kunne lede gjennom å anerkjenne og motivere. Mange av de beste medarbeiderne har jo slett ingen ønsker om å bli styrt og kontrollert av noen. I dag ser vi også at de beste kandidatene stiller helt andre krav når de vurderer en ny mulighet.
- Hva slags krav stilles i dag, som dere ikke så i samme grad før?
– Godt kvalifiserte folk har ikke bare høye forventninger til ledelsen og innholdet i selve stillingen, men også til arbeidsmiljøet og omdømmet til selskapet. Ettertraktede kandidater vil jobbe nær kollektivknutepunkter, i moderne lokaler og med fleksible arbeidsordninger. Balansen mellom jobb og fritid er et stort tema. Jeg spår at vi om ikke lenge vil se tjenester som rangerer arbeidsplasser basert på omtale fra de som faktisk jobber der.
- En slags Tripadvisor for arbeidslivet?
– Nettopp. En tjeneste der de som jobber der, kan gi bedriften en karakterscore. Vi har allerede EqualityCheck.it som Isabelle Ringnes og Marie Louise Sunde har etablert for å vise hvilke bedrifter som tar likestilling på alvor. Framover tror jeg vil vi se mer av dette, hvor de ansatte selv scorer sine arbeidsgivere på kriterier som for eksempel arbeidsmiljø, ledelse, muligheter, fleksibilitet, utviklingsmuligheter, miljø og bærekraft.
- Det blir ikke enklere å være leder framover?
– Det var åpenbart enklere å være en gammeldags sjef på 80-tallet. Nå tror vi ikke lenger at en god leder kan lede hva som helst. Men vi finner svært dyktige ledere hver uke, som heldigvis har helt andre mål enn den beste skinnstolen på det største kontoret.
