Ved kjøp av selskaper og næringseiendom er due diligence en selvfølge. Når vi ansetter mennesker som skal forvalte store verdier og ansvar, få omfattende fullmakter og tilgang til virksomhetskritisk informasjon, bør vi være minst like opptatt av å forstå risikoen. Grundig bakgrunnssjekk handler ikke om mistillit. Det handler om å vite hvem vi overlater ansvar, verdier og sensitiv informasjon til.
Ved virksomhetskritiske beslutninger, som oppkjøp og andre store investeringer, er grundige undersøkelser en forutsetning for å redusere risiko. Vi undersøker økonomi, juridiske forhold, forpliktelser og mulige risikofaktorer før beslutningen tas.
Når vi skal ansette en person i en ledende stilling, investerer virksomheten også betydelige verdier, tillit og ansvar. Likevel er det ikke alltid en selvfølge å gjennomføre den samme systematiske kvalitetssikringen av personene som skal få ansvaret.
Det bør det være.
Integritet har alltid vært avgjørende i lederroller, og på enkelte områder ser vi nå at dette også tydeliggjøres gjennom formelle krav. Den nye advokatloven, som trådte i kraft, 1. januar 2025 stiller eksempelvis krav om hederlig vandel og skikkethet for eiere, styremedlemmer, daglig leder og andre som deltar i ledelsen av et advokatforetak. Kravet gjelder dermed ikke bare advokater, men også andre som reelt inngår i ledelsen. Loven peker blant annet på straffbare forhold og manglende økonomisk kontroll som forhold som kan få betydning for vurderingen av skikkethet. Det skal også fremlegges utvidet ordinær politiattest.
Samtidig gjør teknologi og AI problemstillingen enda mer aktuell. Mulighetene for å fremstille informasjon stadig mer overbevisende øker. Dermed blir skillet mellom presentasjon og verifikasjon viktigere.
Due diligence av en leder bør heller ikke bare handle om å kontrollere CV, utdanning og arbeidshistorikk. Ledere og andre i særlig betrodde stillinger får ofte tilgang til sensitiv og virksomhetskritisk informasjon, betydelige fullmakter og innsikt som kan ha stor verdi for andre. For slike roller bør vurderingen derfor være risikobasert og også ta høyde for relevante sårbarheter, som alvorlige økonomiske problemer eller andre skjulte forhold kan eksempelvis gjøre en person mer utsatt for press eller utpressing. Kombinasjonen av personlig sårbarhet, omfattende fullmakter og tilgang til sensitiv informasjon kan representere en risiko både for lederen selv og for virksomheten.
Dette handler ikke om mistenkeliggjøring. Det handler om due diligence.
Jo større ansvar, fullmakter og tilgang en leder har, desto viktigere er det å vite hvem man faktisk overlater dem til.
I Hartmark mener vi at kvaliteten i en lederrekruttering også ligger i det som skjer etter at den foretrukne kandidaten er identifisert. Grundighet, verifikasjon og et solid beslutningsgrunnlag er en naturlig del av rådgiveransvaret vårt.
Skrevet av: Stine Korsen, partner og rådgiver i Hartmark Executive.
